Prinsipp for legemiddelberedskap

Rullerande lager
Lageret baserer seg på eit prinsipp om rullering hos grossist. Når sjukehus/apotek kjøper varer frå grossist, blir lageret fylt opp med tilsvarande volum slik at beredskapsvoluma er konstant. Grossisten følgjer prinsippet om FEFO (First expired, first out) slik at varer med kortast haldbarheit alltid blir solgt først.

Haldbarheit
Når grossist gjer innkjøp av legemiddel til beredskap i spesialisthelsetenesta skal haldbarheita være minimum 12 månadar. Dette for å sikre at legemiddel rullerer ut til bruker utan at det oppstår kassasjon. B180 vurderer innkjøp med kortare haldbarheit når det ikkje er tilgjengeleg betre haldbarheit.
Når grossistane gjer innkjøp av legemiddel til beredskap i henhold til §5 skal haldbarheita være minimum 6 månadar i tillegg til tal månader beredskap. Når haldbarheita er under kravet foretar grossistane eigen vurdering om legemidla kan kjøpast til beredskap.
Nasjonalt legemiddelberedskapslager - Hvilke beredskapssituasjoner er lageret ment å dekke?
Lageret er ment å styrke den samla helseberedskapen og kome pasientar med behov for medisinsk behandling til gode om det oppstår mangel på legemiddel. Det består av eit utval legemiddel tilsvarande inntil seks månader normalt forbruk i spesialisthelsetjenesten og i primærhelsetjenesten.
Ved opprettelsen av Nasjonalt legemiddelberedskapslager var det med hensikt å:
- Ha legemiddelberedskap på norsk jord
- Sikre kritiske legemidler til pasienter
- Ved forsyningssvikt – «Kjøpe oss litt tid»
Fra 2021 har legemiddelberedskapslageret sin funksjon blitt utvidet til å:
- Bistå ved mangelsituasjoner
- Bistå internasjonalt ved mangelsituasjoner og gjennom legemiddeldonasjoner
En må ha et langsiktig perspektiv ved beredskapslager
Når en mangelsituasjon allereie har oppstått, vil en kunne forverre mangelsituasjonen dersom en kjøper inn større kvantum til beredskap. Det er derfor viktig med et langsiktig perspektiv ved forvaltning av beredskapslagre, hvor ein fyller opp beredskapslagre når det er god tilgang på varer i distribusjonsskjeden. På denne måten kan beredskapslager i Norge, faktisk hjelpe andre land som opplever akutt mangel på legemidler, ved at disse landene får tilgang til og forbruker legemidler som er tilgjengelig på markedet, medan Norge da tærer av beredskapslagrene fremfor å konkurrere om de begrensa mengdene i en mangelsituasjon.